Livsstilsmedisin fokuserer på å behandle de underliggende livsstilsrelaterte årsakene eller medvirkende faktorene til sykdommer der det er hensiktsmessig.
American College of Lifestyle Medicine definerer livsstilsmedisin som «terapeutisk bruk av evidensbaserte livsstilsintervensjoner for å behandle og forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Målet er å utruste pasienten med kunnskap og livsferdigheter slik at personen blir i stand til å gjøre effektive livsstilsendringer som adresserer de underliggende årsakene til sykdommen.»
«Medisinene» som anvendes i livsstilsmedisin inkluderer blant annet kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stressreduksjon/ mestring, røykfrihet, rusfrihet samt mentale helseprinsipper. Forskrivning av livsstilsendringer er spesifikke og individuelt tilpasset.
Livsstilsmedisin har spesielt god effekt ved behandling av livsstilsrelaterte helseutfordringer som f.eks. fedme, diabetes type 2, koronar hjertesykdom, høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Allerede etter et par uker er det ofte mulig å se betydelige forbedringer av blant annet blodsukker og kolesterolnivå.
Livsstilsendringer kan i tillegg ha positiv effekt på en rekke tilstander i mange forskjellige organsystemer.
I konsultasjon med en livsstilslege vil du oppleve at legen gjør bruk av samtaleteknikker som motiverende intervju, styrker motivasjon og bygger mestringstro til endring. Livsstilslegen er en samarbeidspartner som ønsker å hjelpe deg til å nå dine helsemål.
Noen forskjeller mellom livsstilsmedisin og vanlig legepraksis – satt på spissen
Vanlig praksis | Livsstilsmedisin | |
Legen | Behandler pasienten | Hjelper pasienten til å hjelpe seg selv |
Behandler individuelle risikofaktorer | Behandler livsstilsrelaterte årsaker | |
Autoritet. Har svarene | Partner. Finner svarene sammen med pasienten | |
«Brytekamp» med pasienten | «Danser» med pasienten | |
Pasienten | Ofte en passiv mottaker, forventes ikke å gjøre store endringer | Aktivt med i behandlingen, opplever større mestring og kontroll over helsen |
Medikamenter | Medikamenter utgjør ofte hovedbehandlingen | Medikamenter kan være nødvendig, men som et tillegg til livsstilsbehandling |