En ny studie gir håp for personer med mild kognitiv svikt og begynnende demens.

En nylig publisert studie (1) har vist at intensiv livsstilsbehandling kan bidra til å redusere utviklingen av mild kognitiv svikt og begynnende demens. Studien, som ble publisert i Alzheimer’s Research & Therapy, undersøkte hvilken effekt omfattende livsstilstiltak inkludert fysisk aktivitet, sunt kosthold, utvalgte kosttilskudd, stresshåndtering og sosial støtte har på kognitiv svekkelse og tidlig demens.

Alzheimers sykdom er den vanligste typen demens. I Norge lever det rundt 100.000 personer med demens (5). Alzheimers sykdom er en progressiv nevrodegenerativ lidelse som fører til hukommelsestap, kognitiv svekkelse, og vanskeligheter med å utføre daglige aktiviteter. Selv om det ikke finnes helbredende behandling viser flere studier at livsstilsfaktorer kan utsette og bremse utviklingen av sykdommen (3).

Foto: Gerd Altmann, Pixabay

Større studier (6) har avdekket mange forskjellige risikofaktorer for Alzheimers sykdom, inkludert

  • Høyt blodtrykk
  • Røyking
  • Depresjon
  • Diabetes type 2
  • Fedme
  • Fysisk inaktivitet
  • Sosial isolasjon
  • Stress
  • Lav utdannelse
  • Kognitiv inaktivitet

Mange av disse faktorene er også risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og andre kroniske sykdommer, fordi de deler mange av de samme underliggende mekanismene. Disse inkluderer

  • kronisk betennelse / inflammasjon
  • oksidativt stress
  • insulinresistens
  • redusert telomerlengde
  • aktivering av stressrespons

I en nyere studie ble det observert at sammenhengen mellom livsstil og kognitiv funksjon for en stor del er uavhengig av hjernepatologi (7).

Siden Alzheimers sykdom har mange ulike risikofaktorer og er heterogen i sin utvikling antok forskerne at en bred og intensiv livsstilsbehandling ville være mer effektiv enn en behandling som kun bestod av ett enkelt tiltak.

Lederen av studien, legen Dean Ornish, har tidligere gjort undersøkelser på intensiv livsstilsbehandling på andre sykdommer, inkludert koronar hjertesykdom (2). Der observerte han at mer intensiv livsstilsbehandling ga større effekt enn moderate livsstilsendringer og at man i mange tilfeller kunne se tilbakegang av åreforkalkning i hjertets kransårer.

Bill Clinton om intensiv livsstilsbehandling av sin hjertesykdom

Deltakerne i den nye Alzheimer studien hadde enten mild kognitiv svikt eller begynnende Alzheimer’s demens. De ble tilfeldig tildelt enten et intensivt livsstilsprogram eller standard behandling.

Artikkel: Livsstilsbehandling av koronar hjertesykdom

Omfattende livsstilstiltak

Fysisk aktivitet

Deltakerne deltok i aerob fysisk aktivitet (f.eks. gåtur) i minimum 30 minutter hver eneste dag. I tillegg gjennomførte de styrketrening minst tre ganger i uken. Deltakerne fikk veiledning i gjennomføringen av en sertifisert treningsveileder. Hver enkelt deltaker fikk et individuelt tilpasset treningsprogram basert på alder og kondisjonsnivå.

Stressreduksjon

Deltakerne utførte stressreduserende aktiviteter og øvelser en time om dagen. Disse aktivitetene ble veiledet av sertifisert personell som hadde som mål å øke avspenning, konsentrasjon og tilstedeværelse.

Støttegrupper

Studiedeltakere med ektefelle/partner deltok i en støttegruppe flere ganger i uken. Deltakerne delte sine følelser og opplevelser og kunne få støtte fra hverandre og terapeuten, som ledet støttegruppen.

Møtene varte i fire timer om gangen (på Zoom) og inkluderte:

  • en time med treningsveiledning
  • en time med stresshåndtering
  • en time i en støttegruppe
  • en time med undervisning om hvordan livsstilsfaktorer påvirker risikoen for Alzheimer’s sykdom.

– å dele følelser og få støtte fra gruppen var avgjørende for å opprettholde de omfattende livsstilsendringene over tid, sa lederen av studien Dean Ornish.

Det var også mulig å få ekstra treningsveiledning og stresshåndtering for de som ønsket det.

Helhetlig plantebasert kosthold

Deltakerne spiste et tilnærmet helhetlig plantebasert kosthold bestående av frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, sojaprodukter, nøtter og frø. Kostholdet inneholder lite mettet fett, søtsaker, og raffinerte karbohydrater. Deltakerne fikk utlevert all mat for hele studieperioden.

Dean Ornish har tidligere brukt det samme kostholdet i en hjertestudie der man observerte tilbakegang av åreforkalkning. Siden koronar hjertesykdom og demens har flere felles underliggende risikofaktorer valgte han å bruke det samme kostholdet i Alzheimerstudien

Utvalgte kosttilskudd

Studiedeltakerne tok også utvalgte kosttilskudd, som i studier har vist gunstig effekt på hjernehelse og demens.

  • Omega 3
  • Curkumin
  • Multivitamin
  • Coenzym Q10
  • Vitamin C
  • Vitamin B12
  • Magnesium
  • Løvemanke (Hericium erinaceus)
  • Probiotika

Kontrollgruppen mottok standard behandling, som inkluderte regelmessige konsultasjoner hos helsepersonell og eventuelle medikamenter og behandling som deltakerne ble forskrevet.

Undersøkelser

Etter 20 uker vurderte forskerne den kognitive funksjonen til studiedeltakerne gjennom standardiserte tester (CDR-SB, ADAS-Cog, CGIC, CDR-SB). De målte også endringer i hjernevolum ved MR-undersøkelser og tok en rekke blodprøver av deltakerne.

Resultater

Resultatene viste at deltakerne i livsstilsgruppen opplevde betydelig mindre progresjon av kognitiv svekkelse sammenliknet med kontrollgruppen. På CDR-SB testen hadde livsstilsgruppen en endring på 1,6 poeng i gjennomsnitt, mens kontrollgruppen hadde en gjennomsnitlig endring på 3,3 poeng. Liknende forskjeller ble sett på testene ADAS-Cog og ADCOMS.

10 av 24 studiedeltakere i livsstilsgruppen viste bedring (CGIC) etter 20 uker. Ingen i kontrollgruppen opplevde bedring iløpet av studien.

På testen Alzheimer’s Disease Assessment Scale var det en bedring (ikke signifikant) hos livsstilsgruppen etter 20 uker og en forverring i kontrollgruppen (lavere = bedre)

Livsstilsgruppen hadde også mindre hjerneatrofi i områder som er assosiert med Alzheimers sykdom, slik som f.eks. hippokampus og entorhinal cortex.

En interessant observasjon i denne studien var at jo større livsstilsendringer deltakerne gjorde, desto større bedring opplevde deltakerne på flere av testene.

Hos noen av deltakerne var bedringen av kognitiv funksjon overraskende stor. Her er et kort intervju med en av deltakerne:

Lederen av studien Dean Ornish Intervjuer en av studiedeltakerne (Video: NutritionFacts.org)

Forskerne observerte videre at deltakerne måtte gjøre omfattende livsstilsendringer for å stoppe progresjonen av kognitiv svikt.

Disse funnene antyder at intensive livsstilsendringer kan ha betydelig innvirkning på utviklingen av tidlig Alzheimers sykdom. Ved å være regelmessig fysisk aktiv, lære seg stresshåndtering, sosial støtte, sunt kosthold og visse kosttilskudd, kan personer med mild kognitiv svikt eller tidlig demens oppleve å bevare sin kognitive funksjon over lengre tid og potensielt utsette utviklingen av mer alvorlige demenssymptomer.

Studien hadde imidlertid noen svakheter. Studien var relativt liten med totalt 51 deltakere og inkluderte kun personer med mild kognitiv svikt eller tidlig demens. Resultatene kan derfor ikke generaliseres til alle stadier av Alzheimers sykdom.

Selv med disse begrensningene, støtter studien opp om et økende antall studier som antyder at livsstilsfaktorer spiller en avgjørende rolle for hjernehelse og kognitiv funksjon. Tidligere studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet, opprettholde et sunt kosthold og å være sosialt og mentalt aktiv kan redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom og andre typer demens (3)

Funnene i denne studien er spesielt viktig tatt i betraktning mangelen på effektiv behandling mot Alzheimer’s sykdom. Selv om flere medikamenter har blitt godkjent for å behandle symptomer på Alzheimer’s sykdom, har ingen av dem vist å forebygge utviklingen eller redusere progresjonen av denne sykdommen (4).

Mens verdens befolkning blir eldre forventes det at Alzheimer’s sykdom vil øke dramatisk. Rundt 2050 er det forventet at antall personer som lever med demens vil tredoble seg, til over 150 millioner (3). Det er derfor viktig å finne effektive forebyggende tiltak og behandlingsstrategier for å adressere denne omfattende folkehelseutfordringen.

Konklusjon

Dette er den første publiserte randomiserte kontrollerte studien som har undersøkt effekten av intensiv livsstilsbehandling på mild kognitiv svikt og tidlig Alzheimer’s demens. Forskerne konkluderte med at

Omfattende livsstilsendringer kan forbedre hjernefunksjon og funksjon i dagliglivet i betydelig grad etter 20 uker hos mange pasienter med mild kognitiv svikt eller tidlig Alzheimer’s demens.

Dean Ornish

De positivie funnene støtter opp under tidligere studier som antyder at intensiv livsstilsbehandling kan redusere progresjonen av tidlig Alzheimers sykdom.

Livsstilstiltakene som ble gjort i denne studien inkluderte

  • minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag
  • stressreduksjon
  • helhetlig plantebasert kosthold
  • utvalgte kosttilskudd
  • sosial og mental støtte

Samtidig som det behøves mer forskning tyder funnene i denne studien på at intensiv livsstilsintervensjon kan være et lovende tiltak for å forebygge og behandle tidlig fase av Alzheimer’s sykdom.

For mer informasjon om forebygging av Alzheimers sykdom, se Livsstilshåndboken

Kilder

  1. https://alzres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13195-024-01482-z
  2. https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/188274
  3. https://alzres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13195-017-0297-z
  4. https://alzres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13195-022-01124-2
  5. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/demens/?term=
  6. https://jnnp.bmj.com/content/91/11/1201
  7. https://jamanetwork.com/journals/jamaneurology/article-abstract/281468
Print Friendly, PDF & Email

Similar Posts