Irritabel tarm (IBS): Hva hjelper? Enkle trinn for å lindre plagene

(artikkelen inneholder reklame gjennom annonselenker til Med24)

Irritabel tarm-syndrom (IBS) rammer rundt 5 % av befolkningen, men forekommer hyppigere ved tilstander som fibromyalgi og CFS/ME. Irritabel tarm kjennetegnes av magesmerter, oppblåsthet og endret avføringsmønster – enten forstoppelse (IBS-C), diaré (IBS-D) eller en kombinasjon. Til tross for plagsomme symptomer, er IBS en godartet tilstand, og mange får betydelig bedring ved å gjøre riktige endringer i kosthold og livsstil.

Behandling av IBS bør følge en trinnvis tilnærming. Det betyr at man begynner med de mest skånsomme og naturlige tiltakene, og først vurderer medisiner hvis de ikke gir tilstrekkelig lindring. Her får du en oversikt over de viktigste trinnene.

1. Grunnleggende kostråd: Enkle vaner med stor effekt

Mange opplever symptomlindring allerede ved å innføre noen enkle rutiner i hverdagen:

• Spis regelmessig, og unngå gjerne store måltider
• Tygg maten godt, og spis i rolig tempo for å unngå å svelge luft.
• Drikk nok væske – gjerne vann, men unngå store mengder kullsyreholdig drikke, kaffe og alkohol hvis du merker at det forverrer symptomene.
• Begrens inntaket av visse matvarer, som løk, hvitløk, belgfrukter, fet mat og kunstige søtstoffer, dersom disse gir deg plager.

Slike kostholdsvaner er et naturlig første skritt og kan i seg selv være nok til å redusere symptomene betydelig for mange.

2. Oppløselig fiber – bygg opp toleransen gradvis

Oppløselig fiber kan være til god hjelp. Dette er en type fiber som danner en gel-lignende masse i tarmen og virker regulerende på tarmen. Det kan hjelpe både ved forstoppelse og diare:

• Ved forstoppelse (IBS-C):
  Oppløselig fiber trekker til seg væske og bidrar til å mykne avføringen og gjøre den lettere å få ut.
• Ved diaré (IBS-D):
  Fiber binder overskuddsvæske i tarmen, gjør avføringen fastere og reduserer hyppighet og hastighet på passasjen.

Eksempler på oppløselige fiber:

• Vi-Siblin eller Psyllium frøskall
• Havre
• Linfrø

Slik gjør du det:

Start med små mengder og øk gradvis over 1–2 uker for å unngå oppblåsthet og gass. Husk samtidig å drikke rikelig med vann. Uløselige fibre derimot, som kli, kan forverre symptomene for mange med IBS.

3. FODMAP-redusert kosthold – strukturert eliminering og reintroduksjon

Dersom symptomene på irritabel tarm vedvarer til tross for basisråd og fiber, kan det være aktuelt å prøve en lavFODMAP-diett. FODMAP er en samlebetegnelse på tungt fordøyelige karbohydrater som kan gi gass, væskeansamling og ubehag hos personer med IBS.

Sjekk gjerne en mer omfattende liste hos helse-bergen.no

Denne dietten følges i tre faser:

Fase 1: Eliminering (4–6 uker)

Man unngår alle matvarer som inneholder høy-FODMAP, for eksempel løk, hvitløk, epler, melk og hvete. Denne fasen bør ikke forlenges, da kostholdet blir ensidig og potensielt mangelfullt.

Fase 2: Reintroduksjon

Man tester én og én FODMAP-gruppe for å finne ut hvilke man reagerer på. Eksempel: teste epler (fruktose), deretter melk (laktose), og så løk (fruktaner).

Fase 3: Personalisering

Basert på erfaringene fra reintroduksjonsfasen skreddersyr man et kosthold der man unngår det som gir plager, men beholder det man tåler.

📝 Det anbefales å gjøre FODMAP-dietten i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog, slik at kostholdet forblir balansert og tilpasset dine behov.

4. Probiotika – hjelp fra gode bakterier

Tarmfloraen spiller en viktig rolle i irritabel tarm. Hos mange er det ubalanse i tarmens mikrobiota, og dette kan bidra til økt følsomhet, gassdannelse og irritasjon.

Probiotika – tilskudd med levende, gunstige bakterier – har vist seg å kunne redusere symptomer på IBS.

British Society of Gastroenterology (Britisk forening for gastroenterologi) har følgende uttalelse om behandling med probiotika ved IBS:

«Probiotika som gruppe kan være en effektiv behandling for generelle symptomer og magesmerter ved irritabel tarmsyndrom (IBS), men det er ikke mulig å anbefale en bestemt art eller stamme. Det er rimelig å råde pasienter som ønsker å prøve probiotika til å ta dem i opptil 12 uker, og avslutte bruken hvis det ikke er noen bedring i symptomene»

Les også: Beste probiotika ved IBS

5. Medikamenter – når naturlige tiltak ikke er nok

Hvis livsstilsendringer, kostråd og probiotika ikke gir tilstrekkelig lindring, kan medisiner være et alternativ. Det er viktig å velge ut fra symptomprofil: Forstoppelse, diaré eller magesmerter.

Ved forstoppelse

Laksantia som Movicol kan forsøkes ved behov. De øker vanninnholdet i avføringen og gjør den lettere å passere.

Ved mer alvorlig eller vedvarende forstoppelse, kan man vurdere linaklotid (Constella). Dette er et reseptbelagt legemiddel utviklet spesielt for IBS med forstoppelse. Det virker ved å stimulere væskesekresjon og øke bevegelsen i tarmen. Studier viser at det kan redusere både forstoppelse og magesmerter, men det kan også gi løs avføring som bivirkning.

Ved diaré

Loperamid (Imodium) kan redusere avføringsfrekvens og gi bedre kontroll. Det er særlig nyttig ved akutte behov, men bør brukes med forsiktighet og ikke som daglig behandling.

Psykisk helse og stress – en viktig del av behandlingen

Mange glemmer hvor stor betydning psykisk helse og stressmestring har for IBS. Tarmen er tett forbundet med hjernen. Denne forbindelsen gjør at stress, uro og følelsesmessige belastninger lett kan forverre symptomer.

For mange med IBS kan det derfor være avgjørende å jobbe med indre ro og stressreduksjon som en del av behandlingen. Dette kan innebære tiltak som å etablere gode søvnrutiner, ta pauser i hverdagen, sette realistiske forventninger til seg selv, og å sørge for tilstrekkelig hvile og balanse mellom aktivitet og restitusjon. Noen har også god effekt av å snakke med en fagperson som kan hjelpe med å håndtere bekymringer, uro eller indre belastninger.

Dersom man opplever at stress, angst eller følelsesmessige faktorer forverrer symptomene, bør dette tas på alvor og inngå som en integrert del av behandlingsplanen. For mange er dette det avgjørende leddet som gir langsiktig bedring.

Fysisk aktivitet kan lindre IBS-plager

Dersom du har irritabel tarm (IBS), kan fysisk aktivitet være et enkelt, men kraftfullt tiltak for å få det bedre. Forskning viser at det å bevege seg mer kan bidra til å redusere symptomer og forebygge forverring. I en studie der deltakerne enten økte eller opprettholdt aktivitetsnivået sitt, fikk de som trente mer merkbar bedring: Etter 12 uker rapporterte 43 % i treningsgruppen en klinisk forbedring av symptomene, sammenlignet med bare 26 % i kontrollgruppen. I tillegg opplevde langt færre forverring av symptomene når de var fysisk aktive (8 % mot 23 %).

Aktivitetsnivået som ble anbefalt i studien var 20 til 60 minutter med moderat til intensiv fysisk aktivitet, 3–5 dager i uken – for eksempel rask gange, sykling eller annen trening som får opp pulsen. Mengden ble tilpasset ut fra hvor aktive deltakerne var fra før. Selv en moderat økning kan altså ha god effekt. I tillegg til å hjelpe mot IBS-plager, gir fysisk aktivitet en rekke andre helseeffekter – både fysisk og mentalt.

Annen behandling

• Fekal transplantasjon (FMT) har vist lovende resultater i en kontrollert studie, men brukes foreløpig ikke rutinemessig.
• Digitalt kurs i kognitiv atferdsterapi har vist god effekt hos mange med irritabel tarm. For mer informasjon, les mer hos Norsk Forening for Kognitiv Atferdsterapi (link).

Oppsummering

IBS er en kompleks, men håndterbar tilstand. Den beste behandlingen har ofte fokus på helhetlig og individuelt tilpassede tiltak. I de fleste tilfeller bør du begynne med grunnleggende kostendringer og livsstilstiltak. Hvis behov kan du supplere med fiber, probiotika og lavFODMAP-diett (gjerne i samråd med klinisk ernæringsfysiolog). Medikamenter kan være nyttige for noen, men bør vurderes når de mest skånsomme tiltakene ikke gir nok lindring.

Ved å jobbe systematisk og lytte til kroppens signaler, opplever mange å få mer kontroll på Irritabel tarm og oppnår bedre livskvalitet.