Kan fysisk aktivitet etter kreftbehandling faktisk forbedre sjansen for å overleve? Dette spørsmålet har lenge fascinert både forskere og pasienter. Nå gir en ny og stor randomisert studie et tydeligere svar. På ASCOs årsmøte i 2025 ble resultatene fra den såkalte CHALLENGE-studien (CCTG CO.21) presentert – en fase III-studie som undersøkte effekten av et strukturert treningsprogram på sykdomsfri overlevelse (DFS) hos pasienter med stadium 3 eller høyrisiko stadium 2 tykktarmskreft.
Hvorfor studere effekten av fysisk aktivitet etter tykktarmkreft?
Tidligere observasjonsstudier har antydet at fysisk aktivitet etter kreftdiagnose kan redusere risikoen for tilbakefall ved tidlig tykktarmskreft. Men slike studier kan være påvirket av andre faktorer som forstyrrer bildet – som at mer aktive mennesker også ofte lever sunnere generelt. Derfor ønsket forskerne bak CHALLENGE-studien å teste hypotesen i en kontrollert setting: Kan et strukturert treningsprogram virkelig forbedre utfallene for kreftpasienter etter avsluttet cellegift?
Slik ble studien gjennomført
Studien inkluderte 889 pasienter fra 55 ulike behandlingssentre i seks land. Alle deltakerne hadde gjennomgått kirurgi og adjuvant cellegift for stadium 3 eller høyrisiko stadium 2 tykktarmskreft.
Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper:
- Treningsgruppen (SEP): Fikk oppfølging av en treningsrådgiver og deltok i et strukturert treningsprogram med mål om å øke rekreasjonsbasert fysisk aktivitet med minst 10 MET-timer per uke i løpet av de første seks månedene, og opprettholde dette i tre år.
- Kontrollgruppen (HEM): Fikk helseinformasjonsmateriell om fysisk aktivitet og ernæring, men ingen strukturert oppfølging.
Deltakerne kunne selv velge type, intensitet og varighet på aktiviteten, så lenge den var aerob, som f.eks. rask gange, sykling eller svømming.
Bedre overlevelse og livskvalitet med fysisk aktivitet etter kreft
Etter en median oppfølging på nesten åtte år viste det seg at treningsgruppen hadde tydelig bedre utfall enn kontrollgruppen:
- Sykdomsfri overlevelse (DFS) etter 5 år var 80 % i treningsgruppen mot 74 % i kontrollgruppen. Risikoen for tilbakefall var 28 % lavere i treningsgruppen (HR 0,72; p=0,017).
- Totaloverlevelse (OS) etter 8 år var 90 % i treningsgruppen mot 83 % i kontrollgruppen (HR 0,63; p=0,022).
- Fysisk funksjon, målt med SF-36-spørreskjemaet, var signifikant bedre i treningsgruppen allerede etter 6 måneder og effekten varte i minst 2 år.
Treningsgruppen oppnådde også forbedringer i fysisk kapasitet, som VO2maks og gangdistanse, sammenlignet med kontrollgruppen.
Hva med bivirkninger?
Som forventet var det noe økt forekomst av muskel- og skjelettplager i treningsgruppen (19 % mot 12 %), men de fleste var milde. Kun 10 % av disse ble vurdert som relatert til treningsopplegget.
Konklusjon og klinisk betydning
Denne studien er den første i sitt slag som viser at strukturert trening etter cellegiftbehandling av tykktarmkreft kan forbedre både overlevelse og livskvalitet. Forskerne konkluderer med at helsevesenet bør vurdere å integrere strukturerte treningsprogrammer som en del av standard oppfølging for denne pasientgruppen.
Med andre ord: Fysisk aktivitet er ikke bare trygt etter kreftbehandling – det kan være livreddende.
Les også: Tykk- og endetarmkreft – Livsstilshåndboken
