Divertikkelsykdom er en tilstand som oppstår når det dannes små, utposende sekker i tykktarmen, kalt divertikler. De oppstår gjerne i den venstre, nedadgående delen av tarmen ved at det indre laget av tarmen presser seg ut gjennom svakheter i den ytre muskelveggen.
Divertikler er vanlige, men er ofte tilstede uten symptomer. Kun et mindretall (10-20%) opplever symptomer.
Symptomer på akutt divertikulitt
De aller fleste personer med divertikulose har få eller ingen plager forbundet med tilstanden. Utvikler man derimot akutt divertikulitt kan man få symptomer som
- Vedvarende smerter, konstante eller de kan komme og gå
- Feber
- Kvalme og oppkast
- Redusert allmenntilstand
- Avføringsendringer
- Luftplager
- Blodig avføring
- Hyppig eller smertefull vannlating
Divertikulose: Tilstand der kolonmucosa hernierer gjennom tarmens muskellag.
Divertikkelsykdom: En tilstand der divertikulose gir symptomer, fra milde til alvorlige plager.
Divertikulitt: Akutt betennelse i en divertikkel, som kan forårsake feber, smerte og endringer i avføringsmønster.
Risikofaktorer
Divertikkelsykdom
Forekomsten av divertikkelsykdom har økt i vestlige land og i land som har tilegnet seg en vestlig livsstil. Tilstanden er sjelden på landsbygda i asia og afrika. Kjente risikofaktorer for å utvikle divertikkelsykdom inkluderer
- Høy alder
- Å være mann
- Røyking
- Overvekt / fedme
I motsetning til tidligere oppfatning synes ikke lavt fiberinntak og forstoppelse å redusere risikoen for å utvikle divertikkelsykdom. Heller ikke fysisk inaktivitet, inntak av kjøtt eller alkohol er forbundet med divertikkelsykdom.
Divertikulitt
Har man divertikkelsykdom er det imidlertid flere faktorer som kan påvirke risikoen for å utvikle akutt divertikulitt (akutt betennelse i en divertikkel):
- Kostfaktorer
- Fysisk inaktivitet
- Røyking
- Forhøyet BMI
Kosthold
I en større oppfølgingsstudie hadde menn som spiste mest likt et typisk vestlig kosthold (mye rødt kjøtt, fett og raffinerte kornvarer) 55% økt risiko for å utvikle divertikulitt enn de som spiste minst likt et typisk vestlig kosthold. Et plantebasert (vegetarisk) kosthold, samt kosthold med mye fiber, frukt, grønnsaker og fullkorn er forbundet med redusert risiko for divertikulitt. Det samme gjelder anti-inflammatoriske kosthold. Det er også tegn til at tarmfloraen og endringer av denne kan påvirke risikoen for divertikulitt.
Fedme
Fedme er en sterk risikofaktor for divertikulitt. I studier har man observert økning av risiko på mellom 30%, til over 400% hos de mest overvektige.
Røyking
Røyking øker risikoen for både divertikulitt og komplikasjonen perforerende divertikulitt.
Alkohol
Et høyt alkoholinntak er forbundet med økt risiko for divertikulitt.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet synes å redusere risikoen for å utvikle divertikulitt. Jo mer fysisk aktivitet desto større forebyggende effekt. Videre synes mer intensiv fysisk aktivitet slik som løping å forebygge bedre enn fysisk aktivitet med lavere intensitet.
Vitamin D
Det er noe dokumentasjon på at høyere nivå av vitamin D er forbundet med redusert risiko for sykehusinnleggelse for divertikulitt.
Egenbehandling
Asymptomatisk tilstand
Påvisning av divertikler uten symptomer behøver vanligvis ikke å behandles. Imidlertid kan følgende tiltak vurderes
- Ved forstoppelse: Volumdannende avføringsmidler, for eksempel (Movicol, Vi-Siblin)
- Gradvis økning av kostfiber hos personer som har et kosthold med lavt fiberinntak og forstoppelse
- Tilstrekkelig væskeinntak
- Regelmessig fysisk aktivitet
- Vektreduksjon ved fedme
- Røykeslutt
- Det er ikke nødvendig å unngå nøtter, frø eller popcorn
Symptomatisk divertikkelsykdom
Ved symptomgivende divertikkelsykdom (milde smerter og ømhet uten systemiske symptomer som feber) anbefales de samme tiltakene som for asymptomatisk tilstand (se over)
Hvis tolerert anbefales varige eller livslange kosttiltak, inkludert økt inntak av kostfiber og tilstrekkelig væskeinntak. Det kan imidlertid ta flere uker før man oppnår effekt av økt fiberinntak.
Akutt divertikulitt
Ved akutt divertikulitt har medikamenter en større rolle i behandlingen. Det kan noen ganger være behov for antibiotika og smertestillende medisiner, eventuelt også kirurgi.
Med hensyn til anbefalinger rundt kosttiltak ved akutt divertikulitt er det vanlig å anbefale lettfordøyelig «skånekost«, det vil si mat som inneholder lite fiber og etterlater små mengder ufordøyd materie i tarmen, inkludert
- Meieriprodukter
- Hvit ris
- Loff og andre raffinerte kornvarer
- Juice av frukt eller grønnsaker, uten fruktkjøtt
Tanken bak disse kostrådene er at en mindre aktiv tarm reduserer irritasjon og oppblussing av betennelsen i tykktarmen.
I en systematisk gjennomgang av tidligere studier publisert i 2018 fant man ikke dokumentasjon for å anbefale omfattende kostbegrensninger ved akutt ukomplisert divertikulitt. Forskerne ga følgende anbefaling:
«Voksne pasienter som legges inn på sykehus med akutt, ukomplisert divertikulitt (dvs. ingen perforasjon, eller abscess, ingen behov for dren eller kirurgi) bør settes på en liberalisert diett (dvs. tillate inntak av fast føde) og ikke på en begrenset diett (dvs. tarmhvile/ingenting via munnen, klar væske og/eller flytende diett).»
For mer alvorlige, kompliserte tilfeller av akutt divertikulitt er det vanlig å få intravenøs næring slik at tarmen får hvile i noen dager.
Etter en restriktiv diett i forbindelse med akutt divertikulitt er det viktig å gradvis vende tilbake til et sunt og fiberrikt kosthold.
Ved ukomplisert akutt divertikulitt som behandles hjemme uten antibiotika forventes det bedring iløpet av 2 – 3 dager, men en del utvikler lengrevarende symptomer.
Konklusjon
Divertikkelsykdom er vanlig, spesielt hos eldre. Mens de fleste med divertikler er symptomfrie, kan noen oppleve magesmerter, avføringsendringer og i alvorlige tilfeller akutt divertikulitt med feber og intense smerter.
Har du allerede divertikkelsykdom kan egentiltak slik som et fiberrikt, antiinflammatorisk og grønt kosthold, intensiv fysisk aktivitet, unngå fedme og røyk redusere risikoen for å utvikle akutt divertikulitt.
Ved akutt divertikulitt kan lettfordøyelig «skånekost» være aktuelt til man har kommet seg.
De mest alvorlige tilfellene av akutt divertikulitt behandles på sykehus med antibiotika, smertelindring, tarmhvile, intravenøs ernæring, og i noen tilfeller kirurgi.
Kilder
- Dahl, Camilla, et al. «Evidence for dietary fibre modification in the recovery and prevention of reoccurrence of acute, uncomplicated diverticulitis: a systematic literature review.» Nutrients 10.2 (2018): 137. (link)
- Diverticular disease. BMJ Best Practice
- Divertikkelsykdom. Norsk Elektronisk Legehåndbok
- Divertikulitt. Metodeboka.no (link)
- Guideline NG147, N. I. C. E. «Diverticular disease: diagnosis and management.» Methods (2019). (link)
- Nucera, Romina, et al. «Association between Hospital Prescribed Diets and Length of Stay, Re-Presentation, and Gastrointestinal Symptoms among Acute Uncomplicated Diverticulitis Patients: A Prospective Cohort Study.» Dietetics 3.1 (2024): 30-41. (link)
- Pemberton, John H., L. S. Friedman, and S. Grover. «Colonic diverticulosis and diverticular disease: Epidemiology, risk factors, and pathogenesis.» UpToDate. Grover S (ed): Wolters Kluwer, Waltham, MA (2021).
- Strate, Lisa L., and Arden M. Morris. «Epidemiology, pathophysiology, and treatment of diverticulitis.» Gastroenterology 156.5 (2019): 1282-1298. (link)
